Historien

På en topptur vinteren 2007 speidet jeg og tre kompiser ut over den spektakulære fjellrekka på Kattfjordeiet. Plutselig gikk det opp for oss: Storsteinnestind, Småtind og Skittentind er stedet for en unik toppturkonkurranse! Det vakre og varierte fjellterrenget gir så fantastisk mange muligheter for oppstiging og nedkjøring, og rom for løyper med alle vanskelighetsgrader. Helt på høyde med alpene! Og ikke minst, publikum kan følge deltagerne med blikket hele veien fra start til mål. Med stor entusiasme og ikke rent lite ambisjoner, gikk vi i gang med å lage en kappestrid for venner der samarbeid, lagånd og naturopplevelser sto i høysete. Om vi det første året skulle ha falt for fristelsen om å lansere arrangementet som en kommersiell konkurranse, ville det vært en total katastrofe! Det var elendig vær, ingen sikt og det deltok noen skikjendiser som gjorde det dårlig. Til tross for at vi ikke hadde gjort det minste forsøk på å invitere en journalist eller andre til å skape blest om arrangementet, opplevde vi stor oppslutning fra nær og fjern, mange deltakere og ekte skiglede som var til å føle på! Som seg hør og bør ble tidenes første Skittentind Rando-konkurranse feiret med premieutdeling på Flyt, den gang friluftslivets bar i Tromsø!

Det store gjennombruddet for Skittentind Rando kom i 2009. Dette var også året boomen i skitouring kom til Tromsø, alle skulle ha randoski. Målbevisst gikk vi i gang med å løfte arrangementet noen hakk, og gode hjelpere bidro til å lage logo og plan for sponsorer, og til og med en kick off med det stiligste hoppet Tromsø har sett, for å skape oppmerksomhet omkring arrangementet. Så kom dagen da arrangementet skulle gjennomføres, og over 100 deltagere stilte til start! Antagelig mye på grunn av at det var en fantastisk vårdag, med masse snø og sola varmet godt. Det skulle også vise seg å være en ulempe, for det ble fullstendig kaos og livsfarlige forhold i fjellet! Vi bestemte oss for å gå å hjelpe deltagere som måtte bryte eller trengte annen assistanse. Det viste seg å være lurt! Flere deltagere hadde blitt forlatt i løypa mens laget fortsatte, noen ble redde og usikre på hva de skulle gjøre og andre igjen var utslitt og trengte guiding ned fjellet. Til tross for sikkerhetsutfordringer, snakket alle om at arrangementet var en stor naturopplevelse! Det var umulig ikke å arrangere Skittentind Rando  igjen året etter. Men vi hadde innsett at konkurransen var blitt noe større enn en venners venner-arrangement for å markere avslutningen på skisesongen. Nå trengtes enda mer planlegging og ikke minst større fokus på sikkerhet!

Skittentind Rando 2010 ble vendepunktet i arrangementets historie. Nå ble konkurransen til de grader profesjonalisert! To fjellførere ble involvert, en arrangementslege, skredekspert fra Røde Kors og en proff administrativ gruppe med ansvaret for at konkurransedagen skulle gå smertefritt. Med så mange involverte ble det også noen flere heftige diskusjoner om traseer i forhold til snøkvalitet og konsepter for aktivitetene. En av diskusjonene som er artig å tenke tilbake på er: Skulle vi virkelig la kondomdressene i rando få slippe til? Ett av de mer spenstige forslagene til endringer var et kinesisk utfor fra toppen av Skittentind. Dette ble av mange ansett som å banne i kirka, skulle freeridere inviteres inn blant randonisser? Det var jo en kul ide og vi ble etter hvert enige om å gjennomføre en downhill. Det ga en perfekt avslutning etter målgang for randofolket! Her kom området sitt unike terreng til optimal utnyttelse igjen, for nede fra publikumsplass var det mulig å se hele traseen og med en engasjert kommentator ble det en fantastisk stemning! Så, dette året ble det både kondomdress og utfor – noen barriere var brutt og veien lå gylden foran oss.

Sponsorer